Det er 5 år siden vi sist hørte fra Kitchie Kitchie Ki Me O (KKKMO), bandet som oppstod i asken av My Midnight Creeps etter Robert Burås tragiske bortgang i 2007.

Den gang føltes det som om bandet eksisterte mest for å bære Burås ånd videre og deres selvtitulerte plate fra 2011 var en slags naturlig utvikling av MMC-soundet. Dog med inspirasjonskilder hentet fra en noe rikere musikalsk palett, med elementer av Mali-blues og Dr. Johns voodoo-univers som en viktig bestanddel. Albumet ble en suksess både blant kritikere og bandet spilte utsolgte konserter, men så skjedde en rekke ting i KKKMOs verden (deres studio gikk konkurs, plateselskapet EMI ble kjøpt opp og bandet mistet platekontrakten) som gjorde at bandets primus motor Alexander Kloster-Jensen mistet gløden og endte opp med å mer eller mindre slutte med musikk.

Men etter noen år begynte bandets tre kjernemedlemmer, Kloster-Jensen, Bez Farazollahi og Anders Møller å finne sammen igjen for å jamme i studio og merket at kjemien i høyeste grad fortsatt var til stede. Uttrykket endret seg og beveget seg mot en form for stringent hypnotisk rock, inspirert av alt fra Earth og Grinderman på den ene siden til Talk Talk og Gato Barbieri på den andre. Albumet er konseptuelt og handler i stor grad om Kloster-Jensens fascinasjon for huler og da i sær myten om den tyske Barbarossahulen. Han har sagt følgende om denne noe spesielle besettelsen : “The beautiful rivers of water flowing inside and through caves. There are sleeping national myths all across Europe waiting to be explored and exploited and the Barbarossa myth is one of them.”

Så med dette som bakteppe for denne fabelaktige musikken er det bare å lene seg tilbake og drømme seg inn i et hypnotisk og suggererende musikklandskap. Det er godt å ha KKKMO tilbake og dette albumet er rett og slett en liten triumf! Det føles for øvrig helt naturlig at denne plata gis ut på det mystiske London-labelet House of Mythology som også har Ulver i stallen.