Hvordan kan vi reise oss etter å ha falt? Kan noe som føles ødelagt repareres? Hvordan etablerer vi tillitt etter å ha blitt forrådt? Kan vi gjenvinne tro etter at tvilen har fått oss til å vakle? Hvordan kan vi oppleve forsoning etter tap? Dette er tematikken bak sangene på ”Atonement”. Låtene er bygget opp i par som følger den samme form: ulykke/ gjenreisning. Her er først en generell beskrivelse og naturinngang i låtene ”Things fall apart” og ”Darwins Timepiece”. Så følger et mer politisk tospann i ”A strangers case” og ”Oh, My country”. ”IOU og ”Shadow sight” handler om sorgen men også mulighetene som ligger i å miste noen kjære gjennom sykdom, alderdom eller død. ”Don’t you hold me back” og ”Stay” handler om å gli inn og ut av sosiale konstellasjoner, tap av identitet. ”We” og ”Atonement” er sanger om hvordan man må leve med at kjærligheten tar slutt eller er i krise.

Atonement er kanskje best oversatt til norsk som forsoning eller prosessen med å bli hel igjen etter å ha blitt splittet. I kristen forstand antyder ordet aksept av doktrinen om at Jesus tok på seg våre synder for å frigjøre oss. Og det er i dette landskap musikken beveger seg på denne utgivelsen. Musikken er et bud om at det er mulig å oppleve en helhet til tross for fragmentert og motstridende informasjon, til tross for at livet går oss i mot. Musikken er en representasjon av de lange linjene i et liv, hvor smerte kan gi næring til fordypet glede og hvor tap kan skape nytt rom for andre møter og konstellasjoner. Musikken kan favne motsetninger og de blir sugd inn og tatt med i et hele som går opp likevel. Den blir et bål hvor både musikere og lyttere kan varme seg og hente inntrykk. Og hvor alle som vil kan hive på en kubbe eller to.