Godt gjort å stappe så mye ubestridt og dagsaktuelt jazztalent inn i en trio, men det er altså det Gurls er. Eller, stryk talent, disse meritterte folka er langt forbi det stadiet?—?vi snakker the såkalt finished article for lenge siden. Og forresten, kanskje stryk jazz også. For selv om Hanna Paulsberg, Spellemann 2017-nominerte Rohey Taalah og Spellemann 2017-nominerte Ellen Andrea Wang definitivt kommer fra jazzen, er Run Boy, Run blitt en sjangeroverskridende plate, som tross sin jazz-instrumentering, lander et sted mellom soul, R&B og pop.

Albumtittelen er en innertier der gjengen lyrisk leker seg med, og spiller på, kjønnsroller, og normer, humor og (konfronterende) kvinnelig seksualitet. Forfriskende og skamløst, som det jo selvfølgelig burde være. Det er også imponerende med en såpass groovy plate uten trommer. Ellen Andrea Wangs bass står for den musikalske grunnmuren her— enten det er full trøkk eller mer nedpå låter. Paulsbergs sax akkompagnerer og Rohey bidrar med perkussivt krydder her og der, i tillegg til brorparten av vokaljobben. Emilie Nicolas gjør forøvrig en rå cameo på singelen «Dis Boy».