Dette er Sjellandgutten Bisse’s syvende plate på tre år. Et helstøpt, vakkert og uvanlig mesterverk har det blitt. Det er mulig at det er årene ved DKD Musikkonservatorium som har utstyrt ham med sitt gode øre for store arrangementer (oppfinnsomme strykere! Smarte blåsere!), men det er den dunkle indierocken fra de siste 40 årene som får være fundamentet under de glimrende tekstene. Denne plata er magnetisk på meg. Og er du svak for Cave, The National eller Disintegration så bør du høre Bisse. Her er saa vidunderligt…