Jonathan Wilson har fått æren for å ha gjenopplivet musikkscenen i Laurel Canyon, dalen utenfor Los Angeles som var episenteret for sånn omtrent alt bra innen det litt vage begrepet «vestkyst»-musikk på 60- og 70-tallet. Neil Young, CSN, Eagles, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Asylum Records, Geffen & Roberts?—?ja, ta like så godt og les den strålende boka Hotel California av Barney Hoskyns når vi er inne på det. Wilsons to foregående album?—?mesterverk begge to?—?oppdaterte den klassiske Laurel Canyon-sounden, og blandet inn alt fra moderne americana, til psykedelia og Animals-æra Floyd-funk. I det siste har Wilson turnert som gitarist for Roger Waters, så man kan jo si at den ringen på en måte er sluttet. Andre navn han har jobbet med inkluderer Father John Misty, Deep Dark Woods, Dawes, Conor Oberst og Roy Harper. Rare Birds er et maksimalistisk album, og det kan la seg høre det, for Wilson takler definitivt det storslåtte og ambisiøse. Som han sier selv: «This album is a hell of a lot more Trevor Horn than anything, you know, Laurel Canyon-related.»