Lamark er 20. oktober klar med sitt andre album Byen. Siden debuten har Bodøartisten flyttet seg til Bergen,
og det nye albumet viser en artist som tar steget inn i et vågalt og poppete landskap både lydlig og lyrisk.
25-årige Sigurd Lamark vokste opp i et gryende, alternativt musikkmiljø i Bodø, og har laget låter på dialekt
siden han var 14 år gammel. Som soloartist debuterte han i 2013 med den energiske Alle dama som e fin, og den morsomme låta ble lydspor til mang en nordnorsk sommerfest. Året etter fulgte debutalbumet God nok grunn hvor Lamark viser en mer nedtonet og seriøs side, og ble trukket fram som en artist å se opp for av både Dagbladet og Aftenposten. Lamark og vennene ble viden kjent for energiske opptredener på blant
andre Trænafestivalen og nå nedlagte Hovefestivalen.
På det nye albumet har Bergens-produsentene Matias Tellez (Young Dreams) og Eirik Marinius Sandvik
hjulpet fram en moderne og eksperimentell side hos artisten. Førstesingelen Sorry Baby vitner om en sterk og sassy popartist, mens låter som Svakt Øyeblikk og Voksen er preget av beats og analoge synther. Lamark har likevel ikke helt gått bort fra sine røtter i nordnorsk visesang og rock, og høster frukter av sitt
vennskap med Unstad-brødrene fra Kråkesølv, som bidrar som musikere og co-produsenter på albumets
hissige vendepunkt Om du e fornuftig nu fordufta du.
Tekstene på Byen beskriver et ungt menneskes møte med fellesskapet, og ensomheten, som byen byr på.
Kontrasten mellom frigjøring og fremmedgjøring er sentral i en reise som går gjennom gatene, neonlysene,
galleriene, jazzklubbene, hjemlige og fremmede leiligheter, via parkene og forstedene. Det hele ender ved
grensa til skogen. Sistesporet, «fylleangstlåta» Midt oppe i noe stort er en eksistensialistisk vise med et
akustisk lydbilde som nikker mot debutplata. Lamark framstår likevel mindre grad som koftekledt
kystromantiker på dette albumet, og mer som en fremoverlent, deltakende observatør. De litterære
referansene på plata svinger innom alt fra 90-talls tv-serier som MacGyver og Pacific Blue til skikkelser som
Simone de Beauvoir og Leonard Cohen. Lamark er bevisst på sin egen deltakelse i vise- og poptradisjonen,
som han trør inn i på en nyskapende og moderne måte. Som han sier selv:
Alt e sagt hundre ganga. Javel, nu e det hundre og én.