Det finnes mange stjerner på rockens og popens himmel som sprang ut av det alternative countrymiljøet. Tweedy, Adams, Earle. Men ingen er som Neko Case. Med en helt ubegripelig naturlig stemmekontroll og uimotståelig signatur som våpen og et låtskrivertalent med sans for smarte og originale grep ble hun omtalt som «the anti-Shania». Hun gjorde stor suksess men brukte helst tiden på å holde svært legendariske konserter med venner på Mono og som tidenes sidekick i The New Pornographers. Etter noen knallgode plater som rimelig trygt kan sorteres under «country», tok Case noen skritt til siden og har siden det laget noe av den mest oppfinnsomme og smarte popmusikken som du kan nyte. Atmosfæriske og fortellende låter med slektskap til Robyn Hitchcock, Scott Walker, Nick Lowe eller Tom Waits. Gull.

Hell-On er en en av disse platene som virker nøye gjennomarbeidet og leken på samme tid (hvordan gjør de det??). Materialet er visstnok skrevet etter at Neko's gård brant ned (rikelig med foto i bookleten, og det er merkelig vakkert..) men det er likevel ganske muntre saker. Tekstene er nok hennes beste noensinne, og det sier ikke lite, for hun har vært helt spesielt god helt siden Fox Confessor-plata. Et utrolig lag av musikere stiller alltid opp på Nekos plater, ikke så rart det, hun lager jo gull, men vi skal bare nevne en, og det er Kelly Hogan, hvem? sier du, Kelly Hogan! Kelly Hogan og Neko Case har vokalharmonier som er så kick-ass at Everly Brothers rødmer.