Der vi på Damien Jurados tre siste plater, hans såkalte Maraqopa-triologi har blitt kjent med en eventyrlysten og eksperimerende artist med rike lettpsykedeliske arrangementer i bandformat og for en bunnsolid låtskriver han er. Men antakelig preget av å ha mistet sin faste produsent og venn Richard Swift i fjor har han nå tatt noen steg tilbake, bokstavelig talt inn i garasjen der han helt mutters alene med kassegitaren har spilt inn denne plata. Den består av 10 låter, små personlige fortellinger, som har den riktige kontrasten mellom det lyse og det mørke til at vi trekkes inn i dem. Naken, som på In the Shape of a Storm fremstår Jurado som en låtskriver og formidler som tåler sammenlikning med giganter som Elliott Smith og Nick Drake.