I en tid der alt er tilgjengelig, synlig og oppi ansiktet vårt hele tiden føles det rart å reise med tidsmaskin tilbake til Sandefjord, 1979, der tenåringsgutten Atle Lauve bar på en drøm om å bli popstjerne og å lage sin egen musikk. Først nå, nesten 40 år senere slippes musikken løs i verden!

I dag virker det som selv de største stjernene produserer musikken sin på gutterom, men den gang var terskelen høy og portvokterne mange. Lauve skrev låter og brukte alle lommepengene sine på studiotid i Fristad Studio og etter hvert ble nok selve studiogjerningen og musikken viktigere enn popstjernedrømmen. Inspirert av av datidens discobølge, new wave og pop laget den purunge Lauve enormt mye musikk. Musikk med emosjonelle kvaliteter som bare en tenåring kan begå og som på tross av (eller på grunn av) sin tidskoloritt fremstår som ekstremt fresh når den nå oppdages så mange år senere. I 2017 glir Atle Lauves musikk like naturlig inn i et dj-sett etter en Arthur Russell låt som inn på en spilleliste kuratert av en Yacht-Rock fantast. Og tekstene vil få deg til å både trekke på smilebåndet og kanskje felle en liten tåre.

Som mange andre tenåringer hadde han en drøm om å bli popstjerne; Atle ville dra til USA for å begynne på high school og satse. Dette fikk han ikke lov til av sine foreldre. 

Lauve skulle senere bli en suksessrik IT-gründer, men det er en annen historie. Musikken hans ble heller aldri gitt ut (selv om det ryktes at bransjeveteran Audun Tylden var interessert i å utgi AOR perlene "Fredag" og Du er den jeg vil ha" som singel). 

I mellomtiden har masterbåndene har stått i en kjeller på Fristad Studio siden slutten av 70-tallet, og ble nylig oppdaget av Preservation Records og reutgis nå på forbilledlig vis. Båndene er restaurert, produsert og mastret for utgivelsen.