Når musikken til Bon Iver, alias Justin Vernon, forsøkes beskrevet, så benyttes gjerne store ord som "atmosfærisk", "intrikat" og "svevende". Joda, for all del, men først og fremst er den jo veldig, veldig bra. Få makter kunsten å mikse det elektroniske og kjølige (hei, auto-tune!), med det akustiske og tidvis leirbål-varme, ispedd vage hint av doo-wop, gospel og AOR, som nettopp Vernon. En plate for høsten vil nok mange si, men nei, sier nå vi. Denne kan spilles året rundt. Lett. Og sa vi at selveste Bruce Hornsby bidrar?