Buzzcocks tredje album utgitt i 1979 bygget videre på formularet fra bandets tidlige album og singler, men siste del av plata skulle bli et frampek til mer eksperimentelle sider bandet senere skulle vise. Plata fikk en middels mottakelse da den kom og ble kritisert for å være repetiv og kjedelig, men i etterpåklokskapens lys har blant andre Rolling Stone kalt den det beste av bandets tre første. Sikkert er det ihvertfall at som albumband hadde Buzzcocks kommet en lang vei i 1979.