Big Dipper er stolte over å kunne presentere en bortgjemt skatt fra Oslos undergrunn. The Farouts!
Med mindre du var en innvidd del av byens garasjerockmiljø på 90-tallet eller tilfeldigvis befant deg på nattklubben Pigalle i '98 da The Farouts gjorde sin eneste offisielle spillejobb (som oppvarmere for Los Plantronics), har du nok neppe hørt om bandet. Men noen av bandets medlemmer vil være velkjente for mange: Harald Are Lund trenger ingen introduksjon, som entusist og musikkformidler i Nrk gjennom en mannsalder er han viden kjent, men sannelig om vi var klare over at han i perioden 1991-2001 også var trommeslager med The Farouts!? Frode Skjold er også et navn som får rockhjerter over hele landet til å banke. Som medlem av Peau de Peche, Los Plantronics eller The Indikation, men ikke minst for det han gjorde solo under eget navn eller som Edorf Dlojks. En fantastisk låtskriver, vokalist og frontmann! Frode Skjold gikk dessverre bort i 2018, bare 49 år gammel. Her kan du lese Egon Holstads minneord om Frode. Bandets to andre medlemmer var Reinhard Hvidsten (også Los Plantronics) og Magnus Myhra.
The Farouts fant sammen i 1991 (uten at noen av dem husker helt hvordan det skjedde) og møttes jevnlig for å spille, både coverlåter og Frodes egne låter. Han var svært produktiv i perioden og trengte et band for å få utløp for sine ideer. I 1996 fant bandet veien til Nrks studio da Harald Are Lunds venn lydtekniker Erik Lloyd Wolkoff skulle ha sin svenneprøve og trengte et band i studio. En hektisk og svett kveld i studio ble til minialbumet Go Too Far som nå endelig slippes ut i verden.
6 spor ble festet til tape, låtene "Biding My Time", "All Alone" og "Bottle of Me" skrevet av Frode Skjold og er håndfaste bevis på hvorfor han er så høyt ansett. Tre coverlåter utgjør resten av plata: En frenetisk "I Can Only Give You Everything" av Them, Johnny Kidd & The Pirates "Shakin' All Over" og ikke minst en fabelaktig powerpop-tolkning av det som må være The Merseys versjon av "Sorrow".
Men hvorfor skulle det ta 23 år før denne musikken kunne se dagens lys? Bandet selv husker ikke helt hva som gikk galt... Albumet ble mastret av Audun Strype, Frode Skjold tegnet coveret og det meste var vel egentlig klart. Men så kokte det hele bort og historien om The Farouts kunne sluttet der. Men for et par år siden la Harald Are Lund ut et bilde av covertegningen på sin facebookside og det ble etter hvert en ganske lang diskusjonstråd ut av dette der mange ytret ønske om at bandet nå endelig måtte få ut fingeren. Noen på Big Dipper fikk med seg dette og begynte å gjøre litt research. Det ble raskt avgjort at dette var alt for bra musikk til å støve bort! Selv om Frode Skjold var svært syk på den tiden klarte han å tegne en oppdatert versjon av omslaget slik at platen endelig kunne komme ut og viste stor entusiasme for utgivelsen. Og nå får altså endelig The Farouts musikk sjansen til å skinne, plata er et stykke gnistrende garasjerock du for all del ikke må gå glipp av!
Dette er versjonen på svart vinyl, begrenset opplag 200 eks.