Uffe Lorenzen (Baby Woodrose og Spids Nøgenhat) leverer nok et singer/songwriter album fra det ytre rom, eller den indre bevissthet. Låtene ble skrevet i løpet av en toukers periode, i et lånt sommerhus, med psykedelisk sopp på menyen, men allikevel fremstår Uffe Lorenzen solo som kanskje det mest konkrete av mannens mange prosjekter. Her har vi en artist som tross sin hang til psykedeliske lydeffekter, droning og abstrakte temaer også har en folkelig nasjonalskald-aktig apell og nå som Kim Larsen har gått hen ligger veien klar for Uffe. Et vanvittig medrivende og intenst stykke musikk det her og sommerens definitive soundtrack for friks i alle aldre.