New Orleans-klassiker fra 1982. Og en av de aller beste (piano-)bluesplatene
fra 1980-tallet. James Booker var en enfant terrible og surra det ofte til for
seg. Men han var talentfull som få, og når det spilte for ham kunne han måle
seg med de beste. Kalt «The Black Liberace» for sin flamboyante fremtreden.
Liker du Professor Longhair og Ray Charles kan du trygt be om James Booker
neste gang du er i din lokale platebutikk.