David Bowie tar et langt steg til venstre sammenlignet med The Next Day på sin nye plate, Blackstar. Her møter vi Bowie som han er når han er best, på evig søken etter å fornye seg. Av Bowies tidligere plater minner denne kanskje mest om Outside fra 1995, men det er ikke samme ulla. Han synger nærmest som en crooner og det er sterke jazzinfluenser i musikken, anført av den utenomjordisk gode saksofonist Donny McCaslin. Et vakkert, søkende og sterkt album fra gamlefar her altså og om dette blir stående som det siste studioalbum i Bowies legendariske katalog så kan han lene seg trygt tilbake i visshet om at han vil bli husket som en stor kunstner.
Svært forseggjort LP-utgave med knall lyd. Varmt anbefalt!