Torsdag 22. Oktober Kl 18:30
Møt Robyn Hitchcock på Big Dipper!
Bokbad og artistsamtale med en stor surrealist og låtskriver!
Kulthelten og norgesvennen Robyn Hitchcock (73) er oppsiktsvekkende skarp fortsatt. I år er han ute med den strøkne LP-en The Confuser (Tiny Ghost), han er ute med memoarboken Stranded in the Future, og han er ute på overraskende lang norgesturné, som tar ham til BLÅ Himmel søndag 25. oktober. Hva gjør han så på en fridag? Jo, han kommer til Big Dipper onsdagen før for å snakke om alt dette og mere til med utgangspunkt en lang og rik karriere, sammen med musikkjournalist Audun Vinger. Om vi er heldig har han med seg gitaren også. Hitchcock, altså. Vi har rikelig med plater og bøker som kan handles og fås signert. En glimrende anledning til å treffe en vaskeekte, eksentrisk legende tett på. I samarbeid med nyhetsbrevet Tidens Ånd.
Les hva Vinger skriver om Hitchcock her:
Det er ikke alle forunt å lage 25 album, være karakteristisk og gjenkjennelig på hele hurven, og likevel ha et så gjennomgående høyt kvalitetsnivå som den britiske kulthelten Robyn Hitchcock (73). Mer underlig er det at hans nye album The Confuser er på høyde med brorparten av dem. Den er skikkelig inspirerende, full av effektiv poprock med innslag av folk-psykedelia, med surrealistiske tekster og uomtvistelige røtter i den britiske punk-epoken. Hitchcock er et underlig amalgam av de tre musikalske B-ene Syd Barrett, The Beatles og Bob Dylan, og eventyrlige forfattere som J.G. Ballard eller André Breton.
Eksentriker. Albumets tittel er nok et nikk til hans mer kjente dobbeltgjenger og låtskriver-kollega Nick Lowe, som utga halvklassikeren The Convincer (2001). De kjenner hverandre helt tilbake til pubrock-dagene, Lowe var labelmate, og til stede på en av de første konsertene med Hitchcocks første band The Soft Boys. Bandet utga kun to album, men er soleklart blant de mest fortryllende bandene fra perioden, spesielt på andrealbumet Underwater Moonlight (1980). Hitchcock skriver om denne perioden i sin nye memoarbok Stranded in the Future; en merksnodig blanding av fantasi og autofiksjon. Og en bedre oppfølger til bokdebuten 1967. How I Got There and Why I Never Left. Hans beste skriving finnes likevel i sangtekstene - og til overmål i et helt vanvittig antall sangtekster. I tillegg er mange av bookletene hans utstyrt med noveller og litterære essays.
Stjerne. Hitchcock har bosatt seg i Nashville og bruker gode krefter derfra, inkludert Gillian Welch på en låt. Den gamle Soft Boys-gitaristen Kimberly Rew er også hanket inn. Det låter finest i friske powerpop-låter som «I Am This Thing», eller «My Dead Astronaut», tydelig inspirert av en typisk tidlig novelle av J.G. Ballard, forøvrig først publisert i Playboy i 1968. Hitch er så stor norgesvenn at han har album oppkalt både etter Oslo og Tromsø. Han har stjerne på fortauet i Egersund, der han opptrer på Tideless-festivalen sammen med Norman Blake og Selma French. Og i oktober blir det en stor norgesturné. Ta turen.
Audun Vinger, opprinnelig publisert i DN, september 2026
Om du bor langt unna, men vil bestille signert bok eller plate, gjøres dette her: