Porcupine Tree-hjernen og en av de viktigste skikkelsene innen kontemporær prog er ute med et ferskt studioalbum. Her har han på mange måter fulgt i fotsporene til sine prog-forgjengere på 70-tallet, der mange av dem beveget seg over i adskillig mer poppa territorie utover åttiårene. Han nevner Peter Gabriels So, Kate Bushs Hounds of Love, Talk Talks Colour of Spring og Tears for Fears’ The Seeds of Love som hovedinspirasjoner. Med andre ord, Wilson har platesamlingen i orden, og har, gjennom sine vidtrekkende musikalske evner og talenter, kanalisert inspirasjonskildene til  noe helt særegent: Et lekent og forbausende vellykket album.