Tears for Fears er tilbake og det er hele 17 år siden deres forrige album. En dose intrikat, melodiøs, stadionvennlig og ekstremt velprodusert art pop som garantert både vil tilfredsstille og imponere fansen. Det er vanskelig å høre denne plata uten å tenke på hvor ekstremt mange (og forskjellige) artister Roland Orzabal og Curt Smith har påvirket i sin 40-årige karriere og alt fra Steven Wilson til de siste årenes høyemosjonelle og bombastiske radiopop med f.eks. Kygo og The Weekend. Meget bra saker dette og en skikkelig helstøpt albumopplevelse!