Etter å ha lagt verden for sine føtter med debutskiva returnerer post-punkerne i Shame med oppfølgeren Drunk Tank Pink og har fått med Arctic Monkeys produsent James Ford på laget. Brixton-guttene har utvidet paletten og viser at de er mer enn Mark E. Smiths bortkomne sønner. Det er mer dansbart og hvitmannsfunky enn tidligere, men også mer atmosfærisk, variert og dypere enn på debuten. Skal vi gjette at det har gått hardt for seg i turnebussen og at det er tid for litt selvransakelse? De som likte gitarveggene, Charlie Steens angstridde og autoritære vokal og den pottetighte rytmeseksjonen vi møtte på Songs of Praise vil uansett ikke bli skuffet, her er det bare mer av alt.