Store forventninger knyttet til denne, og glede over alle gleder: Bill Callahan innfrir på dette smellvakre dobbeltalbumet.

Om du tenker deg at Tim Hardin møter Leonard Cohen et sted mellom Greenwich Willage og Nashville. Eller lyden av en plaget ordsmed som endelig finner både personlig lykke og sitt beste sound på akkurat samme tid. 

For drøyt 25 år siden satt Callahan, eller Smog, som han kalte seg på sine første 12 album, halvveis vendt mot publikum i en kjeller 150 meter fra Big Dipper med svart jakke og glidelåsen helt opp til haka, så ukomfortabel som bare et selvutleverende talent kan være mens han klaget seg gjennom glimrende låter fra plater som Red Apple Falls og Wild Love. Et rikt men trøblete følelsesliv ble satt til stadig bedre musikk mens betraktningene og lyrikken hans ble mer treffende og relevante for hver plate. Nå er det lett å høre at hvert skritt på veien gir Callahan biter av sin kunstneriske identitet, sitt lydbilde og sin milde, trygge stemme. 

"Thank you for Waiting" kan vi lese i inne i coveret til Shepherd in a Sheepskin West. Det er 6 år siden sist, og Callahan har mye på hjertet. Det er ikke lenger tid til de lange og litt repeterende låtene, svært forseggjorte overganger mellom låter og et smellvakkert og stemningsfullt lap-steel-spill fra Gary Newcombe gir plata kontinuitet omtrent som et konseptalbum om hvordan Bill trives som småbarnsfar.
Dersom du lar deg imponere av Will Oldham, Nick Cave anno Boatmans Call eller Doug Paisley må du høre Bill Callahans vakre baryton mens den med et trygt, skjevt smil gir nokså dagligdagse betraktninger en ny dybde. Skarp penn, mykt sunget og med en egen melodiføring som har blitt helt fantastisk med årene.