Da Aage Samuelsen plugget inn den elektriske Gretsch-gitaren sin på slutten av 1950-tallet, møttes to musikalske kulturer som var som vann og ild: Den kristne og den verdslige musikken. Tidlig på 1970-tallet strømmet tenåringer over hele Norge til kirkenes ungdomskor og Ten Sing-øvelser. De møtte glødende entusiasme - men også skeptiske eldstebrødre og organister, som mente at dette var henholdsvis ukristelig musikk og «feil» kirkemusikk. Kristne pop- og rockeband opplevde det samme; de måtte presse seg fram som løvetann gjennom asfalt. De var fylt av kraft og vilje, men møtte motstand. Mange av musikerne ble senere kjente navn i norsk musikkliv. På slutten av 1960-tallet og fram til begynnelsen av 1990-tallet utgjorde kristen populærmusikk en flora av plateutgivelser, konserter, festivaler og egne musikkmagasiner, ikke minst i Norge. Dessverre gikk dette under radaren for de aller fleste utenfor de kristne miljøene. I dag er denne - for mange epokegjørende - tiden i ferd med å gå i glemmeboka også i de miljøene hvor den oppstod. Alf Prøysen sang at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Sannsynligvis har de aller fleste også en slektning i den kristne populærmusikken. Selv om merkelappen «kristen artist» i dag sjelden benyttes, lar fremdeles mange musikere og artister troen komme til uttrykk i musikken. Denne boka løfter ikke bare fram en for mange glemt kulturarv - den belyser hvordan den kristne populærmusikken har hatt - og fremdeles har - stor betydning i mange menneskers liv. Om forfatteren Olav Solvang har fulgt norsk og internasjonal populærmusikk, inkludert den kristne delen av den, siden tidlig på 1960-tallet. Fra 1984 og fram til i dag har han, først som redaktør for musikkbladet Treff, og deretter som kulturjournalist i Vårt Land, truffet og intervjuet de aller fleste som har vært involvert i kristen musikk her i landet - og som blir presentert i denne boka.