Poesibluesbandet Norsk Utflukt ble dannet i 1991 og startet som et samarbeidsprosjekt basert på dikt og tekster av forfatteren Lars Saabye Christensen (opplesning) og musikk av Kåre Virud (vokal, gitar). Navnet Norsk Utflukt er hentet fra et av Lars sine dikt, om en linedanser som halvveis på sin ferd langt over bakken oppdager at tauet er slutt. Det representerer et lite spenningsmoment, en utflukt hvor ingenting er gitt.

Når Norsk Utflukt samles igjen, etter å ha holdt på i snart 30 år, er det ikke for å gjøre opp status eller se seg tilbake, men ganske enkelt ta pulsen på tiden som vi ikke slipper unna. Sangene handler derfor ofte om tida som går, et klassisk tema både i bluesen og den klassiske poesien, for eksempel "Urmaker Blues" og "Blues for etterkommere", kall det dødsangst med glimt i øyet. 

– Vi ønsker å uttrykke en slags energisk melankoli. Vi er med andre ord ikke blinde for at vi ikke er unge og lovende lenger, noe som "Straffeporto" skal minne oss om. Men alderen gjør oss også sikrere i vår sak. Norsk Utflukt har alltid vært på parti med de som er utafor, de hjelpeløse, de håpløse, de eiendomsløse. Derfor handler sangene også om kjærlighet og solidaritet, som i "Blues for seileren i Baltimore". Det er disse menneskene som tiden ikke farer pent med, vi lager sanger om. Det er de som skal komme til heder og verdighet.

Lars Saabye Christensen innrømmer at det å være med i et band kan betraktes som en gammel ungdomsdrøm som gikk i oppfyllelse.

– Bluestekster er så befriende rett på sak, men selv med sin blå stemning syter de ikke. De har en kraft og energi som fascinerer meg.

Gruppen kompletteres av Baard Slagsvold (bass, vokal, piano), Tore Wildhauer (trommer, perkusjon) og Espen Fjelle (orgel,piano). Musikken er bluesbasert, men med klare referanser til rock’n’roll. Bandet har tidligere gitt ut fem utgivelser, Med lyset på (1993), Diger og gul (1997), Det blå arret (2002) og Tida som går (2004) og Long distance call (2013).