Novellene i
Postkort fra Waterloo beveger seg bort fra Skogli og det gjenkjennelige
Levi Henriksen-landskapet, og ut i nye byer, nye rom, nye møter. Hver novelle bærer tittelen til en kjent person, virkelig eller fiktiv. Slik oppstår en form for litterært konseptalbum, der navnene skaper forbindelser og gir samlingen en særegen helhet.
Som alltid skriver Henriksen med varme for det sårbare mennesket, med blikk for menn og kvinner i livets mellomrom, og med en musikalitet som gjør hver tekst til en egen liten sang. Med denne samlingen bekrefter han sin posisjon som en av de fremste skildrerne av lengsel, tap og håp i moderne norsk litteratur.