Nok en underlig og tiltalende dansk plate fra det varsomt psychedeliske, oppfinnsomme og kun tilsynelatende flate landet.

Tidsgæst er (mest trolig) Sigurd Djurhuus, som selv spiller det hele. Dette er muligens det mest varierte enmannsprosjektet vi har hørt, og selv om det er verken støy eller innadvendte partier på plata står overraskelsene i kø.

 Plata åpner omtrent som en episode av "Riget" og derfra går det slag i slag i lækker indie-rock-estetikk med gode låter.