Man må ta frem store navn for å gi noen referanser som beskriver Michael Kiwanukas fullt ut fabelaktige debutalbum Home Again. Bill Withers, Van Morrison, Tony Joe White, John Martyn etc etc listen kan gjøres enda lengre. Til og med platens cover kan lett forveksles med et Terry Callier cover for eksempel, Home Again er en plate med stor historisk ballast og dermed blir fallhøyden desto større.

 

Men vi lever da altså i 2012 og man må klype seg i armen for å fatte hvor vanvittig bra dette albumet faktisk er. Kiwanuka er en helt unik vokalist med så mye av både soulsensibilitet, nerve og et lett "rasp" i stemmen som gjør at man blir revet med fra første sekund. Legg til låter som bare kunne vært hans egne, basert på personlige erfaringer som de er, og et band som tross at det består av folk i starten av 20-årene ikke står noe tilbake for soulhistoriens vasseste studiokatter og du har en plate som ihvertfall akkurat nå føles som en klassiker.

 

Varmt varmt anbefalt!