I en tid der norsk musikk handlet mest om pønk og nyveiv, satt en ung mann fra Arendal i Scanax Studio og drømte seg ut i kosmos. Alf Emil Eik spiller stort sett alle instrumentene og synger også på et par spor. Stilmessig plasserer plata seg med ett bein i symfonisk progrock og et i funky jazzrock. Musikken er fri og uten regler. Med en hang til analoge synther, groovy bass, atmosfærisk produksjon og en særdeles høy teft for melodier og stemninger skapte Alf Emil Eik et album som spriker i mange retninger, men bindes sammen i en konseptuell helhet. Det føles litt urettferdig å sammenligne plata med noe spesielt, men band som Camel og Yes, samt studioeinstøinger som Mike Oldfield og Todd Rundgren kan gi en pekepinn på hvor vi er.

Remastret av Christian Obermayer og liner notes av Tore Stavlund.