Akkurat nå sitter det bransjefolk og klør seg i hodet mens
Daniel Norgren vokser seg kjempestor ved å gjøre akkurat som det passer han. I en skau noen timer nord for Stockholm.
Egenrådig og talentfull med sanger som kunne blitt til i
både 1920 og 2020. Norgrens skarpeste våpen er enten stemmen som er sår,
smilende og robust på samme tid eller den kløktige og uanstrengt ''gammeldagse''
instrumenteringen. Det er lov å peke mot Tom Waits i denne sammenhengen. Og Ray Charles. Og som låtskriver? Bright
Eyes eller (faktisk) Ane Brun?
På Wooh Dang kjeler Daniel seg gjennom et knippe ganske
oppstemte låter uten å miste varmen som vi kjenner fra de forrige, mer innadvendte,
platene. Skakkt, vakkert og eiendommelig tiltalende.