Etter suksessen med Jokke-prosjektet, tok Trond Granlund fatt på en ny musikalsk idé: å tolke Lillebjørn Nilsens låter i sin egen stil. Men etter to sterke versjoner av «Gategutt» og «Bysommer», innså han at prosjektet måtte legges bort. Likevel ble møtet med Lillebjørn, både personlig og musikalsk, en viktig inspirasjon. 

Granlund har nå funnet sin musikalske identitet etter seksti år i bransjen. Med mandoliner, slide-gitarer og munnspill som faste følgesvenner, presenterer han Granlunds Blues, en plate som blander røtter, erfaring og personlige historier. Her møter vi blant annet en ny versjon av Jokkes «Uskyldighet», omformet fra punk til blues, og en røffere tolkning av Stein Ove Bergs «Manda morra blues». 

Samarbeidet med Svend Berg har også satt sitt preg på albumet, spesielt i låta «Ensom ulv», hvor tekst og toner smelter sammen i ekte Granlund-stil. Med seg har han sønnen Tommy, Gjermund Kolltveit og munnspillvirtuosen Jan Tore Lauritsen, som bidrar til å gi plata sin karakteristiske lyd. 

Albumet inneholder også en nyinnspilling av Tore Heggelunds «Kanskje, Kanskje Ikke», en låt som betyr mye for Granlund. Som bonus får vi Kåre Viruds «Gravskrift 1919 (Røde Rosa)», en hyllest til en av Granlunds tidlige musikalske helter. Dette er ikke en streit blues-plate. Dette er Granlunds Blues. Den hvite manns blues. En hyllest til levd liv, musikalske røtter og en utrettelig kjærlighet til den alternative musikken.