Both Directions At Once: The Lost Album

Noen uutgitte Coltrane-opptak er funnet, og i motsetning til f.eks. Tupac eller Prince, er dette faktisk en ganske big deal. Med Coltranes klassiske kvartett, McCoy Tyner på piano, Jimmy Garrison på bass og Elvin Jones på trommer, gir Both Directions at Once et unikt tidsbilde, rent spesifikt fra 6. mars 1963. Vi befinner oss i et tidsrom mellom knallplater som Giant Steps, My Favorite Things og Africa/Brass på den ene siden, og med epokegjørende A Love Supreme et par år unna. Vi hører Coltrane som stadig blir mer utforskende, med ambisjon om å i større grad løsrive seg fra datidens standarder. Både i låtutvalg og låtstruktur. Tenk at dette skulle dukke opp, 55 år etter. Helt fantastisk.

Enkeltutgaven inneholder syv spor, fem av Coltranes egne komposisjoner, og to standardlåter («Nature Boy» og «Vilia»). Med den doble utgaven er det 14 spor, der det er inkludert flere takes av enkelte av sporene. Det gir en viss gevinst, da Tranes improvisasjon over temaene varierer mye fra take til take.