Hvordan kan vi reise oss etter å ha falt? Kan noe som føles ødelagt
repareres? Hvordan etablerer vi tillitt etter å ha blitt forrådt? Kan vi
gjenvinne tro etter at tvilen har fått oss til å vakle? Hvordan kan vi oppleve
forsoning etter tap?
Dette
er tematikken bak sangene på ”Atonement”. Låtene er bygget opp i par som følger
den samme form: ulykke/ gjenreisning. Her er først en generell beskrivelse og
naturinngang i låtene ”Things fall apart” og ”Darwins Timepiece”. Så følger et
mer politisk tospann i ”A strangers case” og ”Oh, My country”. ”IOU og ”Shadow
sight” handler om sorgen men også mulighetene som ligger i å miste noen kjære
gjennom sykdom, alderdom eller død. ”Don’t you hold me back” og ”Stay” handler
om å gli inn og ut av sosiale konstellasjoner, tap av identitet. ”We” og
”Atonement” er sanger om hvordan man må leve med at kjærligheten tar slutt
eller er i krise.
Atonement
er kanskje best oversatt til norsk som forsoning eller prosessen med å bli hel
igjen etter å ha blitt splittet. I kristen forstand antyder ordet aksept av
doktrinen om at Jesus tok på seg våre synder for å frigjøre oss. Og det er i
dette landskap musikken beveger seg på denne utgivelsen.
Musikken
er et bud om at det er mulig å oppleve en helhet til tross for fragmentert og
motstridende informasjon, til tross for at livet går oss i mot. Musikken er en
representasjon av de lange linjene i et liv, hvor smerte kan gi næring til
fordypet glede og hvor tap kan skape nytt rom for andre møter og
konstellasjoner. Musikken kan favne motsetninger og de blir sugd inn og tatt
med i et hele som går opp likevel. Den blir et bål hvor både musikere og
lyttere kan varme seg og hente inntrykk. Og hvor alle som vil kan hive på en
kubbe eller to.