Kan dette være tidenes beste norske plate? Da 100 artister kåret tidenes norske album i Morgenbladet Topp 100-kåringen 2011, kom den på 95. plass. Men siden den gang har den blitt mer og mer omtalt og myten om plata har bare est ut. I korte trekk:
Bendik Hofseth ble headhuntet til å overta etter Michael Brecker i det legendariske Steps Ahead, ledet av Mike Mainieri. Allerede da hadde Mike hørt Bendiks demoer og var i fyr og flamme. Som a-ha gjorde før ham og Röyksopp gjorde etter ham, signet han direkte med et stort internasjonalt plateselskap I UTLANDET, og ble lansert på lik linje med Mariah Carey, Michael Bolton og Julio Iglesias. På albumet hadde han med seg det som skulle vise seg å bli de største norske musikerne de neste 20 årene: Knut Reiersrud, Eivind Aarset, Paolo Vinaccia, Audun Erlien og Reidar Skår.
Plata ble selvfølgelig oversett av en samlet rock-befengt journaliststand, og plata ble ikke den suksessen den var utpekt til. Men for hvert år som har gått, har plata blitt fremsnakket, og nå er det vel ingen som krangler om platas kvaliteter lenger. Plata kom på LP i 1991, men har ikke vært i produksjon siden.
Nå er plata endelig i trykken igjen, det i et lekkert opplag på dobbel LP i forbindelse med 35-årsdagen, og i et begrenset opplag på kun 500 eks. Side D inneholder fem demoer fra 1986-1990.