I sykkelrittet Tour de France brukes ordet hors for å beskrive klatrefjell som er «utenfor kategori». Altså, det lar seg ikke beskrive hvor utfordrende de er, men ei heller hvor utrolig, utrolig givende de kan være når man er så dyktig at man mestrer dem. Og Ola Kvernberg og hans praktfulle septett, Steamdome, har laget et album, et mesterstykke av et album, utenfor kategori. Langt bortenfor katergori. Hors.

Til forskjell fra det første Steamdome-albumet, som bestod av rendyrket, organisk, perkussiv musikk, er Steamdome II: The Hypogean proppet fullt av synther, trommemaskiner, arper, vokal, pumpeorgel og, yessir, hjemmelagde støymaskiner. Musikerne går heller ikke av veien for å spille på mer eller mindre, for dem, uvante instrumenter. Kvernberg bytter feks bort fela med både synthbass og trommemaskin, mens überbassmeister Nikolai Hængsle brått spiller gitar. Bandet, septetten, består foruten Kvernberg og Hænglse, av tromme- og perkusjonstrekløveret Olaf Olsen, Erik Nylander og Martin Windstad, Daniel Buner Formo på tangenter og mer til, og virtuos Øyvind Blomstrøm på gitarer.

Hva ligner dette på da, spør dere? Både Kraftwerk, Billie Eilish, Gustav Mahler, Fela Kuti, Squarepusher og Caetano Veloso, svarer vi mens vi setter på side A nok en gang.