Det er så fascinerende med artister som bare har det noe så jævlig. Som upper gamet sitt for hver enkelt utgivelse, som holder fokus til tross for enorm suksess, og som får samarbeide med de hotteste og beste artistene i verden, uten at det går nevneverdig til hodet på dem. Det er så lett for at alt skal kræsje i overambisiøs stormannsgalskap (det hender absolutt at det klaffer også!).

Kendrick Lamars fjerde album – eller femte, avhengig av om untitled unmastered regnes med (den er rå den og!) – er en maktdemonstrasjon og oppsummerer også Lamars karriere og talent bra. Han er antagelig verdens beste rapper for tiden og spytter flammer kontinuerlig – skrytete, underfundig, humoristisk, og bitende politisk. Plata er mindre jazza og utflippa enn To Pimp a Butterfly, men det betyr ikke at det skorter på kunstneriske ambisjoner.

Musikalsk er det funky, fengende, nyskapende og tidvis beinhardt, med bidragsytere som Mike Will Made It, James Blake, BadBadNotGood, The Alchemist, Rihanna, Kamasi Washington, Kaytranada, Thundercat og en drøss flere. Selv ikke U2 (som gjester på sporet «XXX») klarer å ødelegge dette! Et mesterverk.