Du har klassikere og så har du KLASSIKERE. Hjernen er Alene er udiskutabelt det sistnevnte.

Vi må her trekke frem Morten Ståle Nilsens terningkast 6-anmeldelse av Hjernen er Alene i Operaen

"«Hjernen er alene» (1989) er Norges «The White Album» (1968) eller «Sign 'O' The Times» (1987) - simpelthen norsk musikks mest innholdsrike, varierte og dype godtepose. «Dyp» i alle betydninger av ordet: Disse 23 sangene utgjør et slags konseptalbum om det å være en «snill og smart», men trist og plaget ung mann i 20-årene.

Det er den mest tilfredsstillende platen fra 1980-tallsrockens «fire store», om ikke annet så fordi den er så omfattende. Som alle de beste dobbeltalbumene, har «Hjernen er alene» plass til raus lek; fra det sjarmerende snodige til det simpelthen sublime («Sveve over byen», «Skulle bare være morsom», «Parkanlegg her», «Hva har du tenkt», tittelkuttet - sistnevnte er det musikalske motstykket til Munchs «uendelige skrik gjennom naturen»)."

30 års jubileumsutgave, med remastret lyd og vakkert restaurert omslagskunst!