Det er nå tretten år siden Jason Isbell forlot Drive-by Truckers for å satse på egen karriere. Det må sies å ha fungert bra. I løpet av det seneste tiåret har Isbell sakte men sikkert, plate for sterkere plate, bygget seg opp tii å bli den største stjerna på den alternative country-og americana-himmelen. Fra en nykter Isbell slapp Southeastern i 2013, via Something More Than Free i 2015 og ikke minst, det kommersielle gjennombruddet i 2017 med The Nashville Sound, har han nådd ut til et stadig større og lydhørt publikum. Lydhørt fordi musikken er kanongod, men også forsi Isbells meninger tidvis er mer europeisk sosialisme enn amerikansk republikanisme. Så ikke alle amerikaneres kopp te. Sagt forsiktig. Med større publikum og suksess, kommer også nye og høye forventninger, og endelig er Jason Isbell og hans meget stødige The 400 Unit klare med sitt sjuende studioalbum, Reunions. Når han ble spurt av det ledende countrynettstedet The Boot om hva slags album dette er, hva låtene handler, har Isbell fortalt at han hadde et ønske om å forene fortid med nåtid, folk som hendelser. Vi overlater til mannen selv å forklare:  

"There are a lot of ghosts on this album. Sometimes the songs are about the ghosts of people who aren’t around anymore, but they’re also about who I used to be, the ghost of myself. I found myself writing songs that I wanted to write fifteen years ago, but in those days, I hadn’t written enough songs to know how to do it yet. Just now have I been able to pull it off to my own satisfaction. In that sense it’s a reunion with the me I was back then."