Det er faktisk 8 år siden Lana Del Ray detonerte bomben av en hitlåt som "Video Games" fremdeles er i all sin døsige, poengterte kraft. At hun skulle bli en av denne tidens mer egenrådige og produktive artister var det nok få som forestilte seg den gangen.

Mindre R’n’B enn forrige gang, og i samarbeid med folk som får frem det beste i stemmen hennes maler Lana Del Ray sitt Amerika. Et eller annet sted mellom Carole King, Sade og Frank Ocean (i både tematikk og feel) lander denne plata, og i likhet med den fantastiske tittelen peker den både bakover i tid og dit vi er akkurat nå. Om du ikke i farten vet hvem Norman Rockwell er, kan du jo raskt sjekke det, og du skjønner tegningen. Like stilsikkert som alltid og innpakket i et av årets kuleste cover. Lekkert, lekkert.